Melasma

Melasma er hyperpigmentering som oftest rammer kvinner i fertil alder, selv om menn også kan bli påvirket. Tilstanden kan påvirke panne, kinn, neseroten, hake og overleppe, sjeldnere kan nakke, armer og bryst påvirkes. Tilstanden affiserer kvinner ni ganger hyppigere enn menn. Aller hyppigst hos kvinner fra Asia, Midt-Østen og Sør-Amerika. Melasma er mer utbredt hos personer med hudtype III og høyere og kan ha en betydelig psykososial innvirkning.

Melasma

Melasma kan være den mest plagsomme kosmetiske hudtilstanden i svangerskapet. Tilstanden forekommer hos opptil 70 prosent av alle gravide kvinner. Det finnes tre histologiske subtyper av melasma - epidermal, dermal og blandet.

Epidermal melasma er den mest responsive på behandlingen. Årsaken til melasma er ikke fullt ut forstått; Imidlertid er hormonelle faktorer, spesielt graviditet og bruk av orale prevensjonsmidler, de vanligste utløsende årsakene. Eksponering for ultrafiolett (UV) stråling både utløser og forverrer tilstanden. Andre etiologiske faktorer inkluderer fototoksiske medisiner, genetisk disposisjon og stoffskifte sykdom.

Melasma er ofte vanskelig å behandle pga tilstandens tilbakevendende natur og risikoen for postinflammatorisk hyperpigmentering forbundet med noen behandlinger, spesielt hos personer med mørkere hud. Graviditetsindusert melasma kan løse seg spontant etter fødselen, og kvinner som tar p-piller kan bli anbefalt å bytte til en annen prevensjonsform. Soleksponering øker melaninproduksjonen og kan forverre melasma; derfor bør alle pasienter motta råd om solbeskyttelse og bruke en høyfaktor bredspektret solkrem med god beskyttelse mot UVA. Nyere bevis tyder på at solkrem med beskyttelse mot synlig lys kan gi ytterligere fordeler. Pasienter kan også ønske å bruke kamuflasjesminke.

Nåværende behandlingsalternativer inkluderer topiske depigmenteringsmidler, kjemiske peeling, laserterapier og tranexaminsyre. Responsen på monoterapi er ofte begrenset, og derfor kan en kombinasjon av behandlinger optimalisere resultatet. Vanlige behandlinger inkluderer 2 til 5% hydrokinon ( markedsføres ikke i Norge, pga bivirkninget, kreftfremkallende effekt)tretinoin, trippel kombinasjonskremer .azelainsyre. Glykolsyre er det hyppigst rapporterte peelingmidlet og kan brukes som tillegg til topiske depigmente lokale midler.

Blant lasere er det Qswitch- lasere som har vist seg å ha bra effekt mot melasma. Behandling med laser skal kombinetes med riktige lokale midler.

Vannligvis trenger man flere behandlinger fra 4-6 med ca 4 ukers mellomrom for å ha god effekt av behandling. Du får adekvat individuell informasjon om hvilke lokale midler du skal bruke etter behandling.

Vi bruker Clearlift som er en Q-switch laser som i tilleg til å være effektiv mot melasma og andre pigmenteringer har en hudforyngende og oppstrammende effekt på huden.

Blant lasere er det Qswitch- lasere som har vist seg å ha bra effekt mot melasma. Behandling med laser skal kombinetes med riktige lokale midler.

Vi bruker Clearlift som er en Q-switch laser som i tilleg til å være effektiv mot melasma og andre pigmenteringer har en hudforyngende og oppstrammende effekt på huden.

Melasma

Melasma

Galleri